Ingenmans land.

Sigetsu hadde vert ute og vandret en lang tid. etter noen måneder kom han til vindens land, som også var del av den store ørkenen.
"fy flatstekte bananer! og jeg som hater ørkener!" hadde han sagt høyt til seg selv, men begynte alikevel på den lange turen gjennom ørkenen, for å komme til Ildlandet som lå bortenfor.
Etter noen dager med sol, sol og atter sol (og dessuten velig lite vann) fikk han øye på en enorm klippeformasjon. oppspillt satte han farten opp. når han kom nermere, så han at det var den enorme steinringen Sunagure var hogget inn i.
'endelig! sivilisasjooon!!!!' tenkte han så høyt kan klarte.
'en først, en tur i den grøne flekken utenfor porten!' og som tenkt så gjort, og han satte ev sted mot den lille skogensom av en eller annen helt useriøs måte klarte å klemse seg fast i sanden og samle op nokk vann til å overvele i ørkenens ekstreme tørke (ikke aner jeg hvordan dere klarte å presse en skog inn her, det får vere deres problem).
når han kom inn under trærnes kjølige skygge, ble mangelen på intens solskinn så positivt overvedene at han rett og slett måtte legge seg ned i gresset å ta seg en høleblund. Men haddde han ikke før lukket øynene og slappet av, så kom det slutselig en gigantisk flodbøge med sang vellende over ham, og klemte ham under vekten av tusenvis av småkorn. "Hva i helsikkes sokkestuing..?" kvekket han fram, men lot seg føre av gårde med sanden for å se hvor det bar...

(ja men i følge Narutos verden finnes det ingen skoger i ørkenen, til og med ikke oaser... men vi får bare si at det er det, dette tilfellet)
"hei, klemmer ikke du litt for hardt nå?" spurte Sigestu sanden, som om han forventet av sen skulle løsne grepet bare med noen ord. selvsagt gjorde den ikke det. etter noen hundre meter, gjorde sanden en sving og en gutt i 15-årene kom til syne. han hadde rødbrunt hår, himmelblå øyne, en gigantisk peanøttformet krukke på ryggen og en ondt glis. 'å flott! ikke enda en freak å handle opp med!' tenkte Sigetsu oppgitt. gutten åpnet munnen for å si noe...

(husk at Gaara ikkje kjenner Sigetsu, og ikke vet navnet hans ennå)
"huh? sa du noe" spurte Sigetsu fortumlet.
'søren også! jeg må virkkelig skjerpe meg, og ikke bli så oppslukt i mine egne tanker at jeg ikke legger merke til omgivelsene mine!' tenkte han inni seg.
et tegn i pannen på gutten fanget øyene hans. det stod Aikou(japansk for kjærlighet), og var tydeligvis et arr.
'snål fyr' tenkte han videre.

"eeeeh.. hva var sørmålet nå igjen?"
Æsj... denne fyren hadde ikke godt av så mye sol, syntes sSgetsu, som var like fortumlet.

"gjemme meg for deg? jeg? Nei. er det forbudt å ta en lur nå også?" sa Sigetsu og skiftet irritert tyngden fra den ene foten til den andre.
Plutselig kom en enorm Chacrabølge utover fra gutten, og da mener jeg ENORM
'shitt! denne her er tydeligvis ikke til å spøke med' tenkte han og gjorde seg klar til å parere eventuelle angrep.

(neidda... sand er egentlig ubrukelig med en gang det blir vått... *referere til episode 219 ellerno sånt* så det bliter egentlig ikke på Sigetsu som spesialirerer seg på vann)
Sigetsu gjorde et tappert forsøk på å komme leg løs fra grepet på sanden, til ingen nytte, så han ga rett og slett opp og sukket tungt.
"aner du hvor mye jeg hater deg akkurat nå?" spurte han med tsnke på å skifte samtale emne. Noe han ikke skulle ha gjort