Ingenmans land.

dette var uventet. Sigetsu traff trestammen så hadt at pusten ble slått ut å ham, men heldigvis ikke verre.
"Au! det var da ikke nødvendig!" glefset han og stablet seg på beina.
'det skal du betale dyrt for' tenkte han stille i seg selv og gjorde noen håndbevegelser.
øyeblikket etter steg en høy vannmur rundt gutten og stengte ham inne i en kuppel.
"fortsatt like gira på å sloss?" ropte Sigetsu gjennom til gutten

(HEI! Gaara kan ikke bruke våt sand! for da er det ikke sand lenger, men gjørme, og gaara kan bare bruke sand, ikke gjørme.... men vi sier det går for denne gang...)
Sigestu så tvilsomt på Gaara, som han het. Hvorfor plutselig si navnet sitt sånn rett utav det blå? nåja, kunne jo ikke skade...
"Sigetsu her. kan du vere snill å slippe meg løs nå?" spurte han, og prøvde å høres høflig ut. ikke at han ikke ville terge Gaara, han bare hadde ikke noe til overs for slike situasjoner...

(åja, daså.. bra teknikk! x] )
"ikke viktig" svarte Sigetsu raskt. "kan jeg få lov til å gå nå? jeg er på vei over til Konoha, og jeg har virkelig lyst å vere framme i morgen"

Sigetsu rynket irritert på nesa. for en plagsom liten sokk han var nødt til å hanskes med i dag!
"sukk! om det er så viktig så! jeg kommer fra en eller annen plass i denne delen av verden, og mer husker jeg ikke... du da?" Ikke det at han forventet noe serlig, Gaara virket jo helt sprøstekt! (ikke at det ville vert så uvanlig i denne varmen)

"Tusen takk!" utbrøt Sigetsu og valset mot der han hadde lagt seg ned for å sove tidligere. han hadde mistet katanaen sin når sangbølgen tok ham. akkurat når Sigetsu hadde rundet hjørnet, rote han høyt ut "DUST".... litt uhelig....

"nei, feil grammatikk. jeg SA det." Sigetsu geipet og plukket opp katanaen. Det så tydeligvis bare ut til å plage vettet av Gaara-fyren

(de er ikke halvbrødre, men helbrødre.... og med hendene eller med sandhender?)
det lød en høyt plask da mizubushinen traff trestammen og oppløste seg.
"hva var det vitsen med?" mumlet sigetsu som nå stod rett bak ryggen til gaara. Gaara snudde seg raskt ut og kvalte et utrop...

Sigetsu tenkte over det. han hadde kansje ikke nok stamina igjen til en duell, men dette hørtes alt for gøy ut til at han kjnne takke nei!
"hm, greit! om vi bare holder oss under trærne her så!" sa han til slutt og hoppet tin nermeste gren

Sigetsu lagde en vannkupel rundt seg selv, og økte trykket slik at den ble hard som stål.
'dette kommer lit å bli gøy!' tenkte han optimistisk, og gjorde seg klar tilå skyte fram med en gang sanden la seg.

(sigetsu kan ikke gjøre sånt, det er deg bare gaara som kan...) så snart sand"strømmen" var over, fjernet sigetsu skjoldet og hoppet videre til neste tre. 'nå gjelder deg bare å komme nær nok' tenkte han

Gaaras sandklone parerte alle angrepene til Sigetsu. dette var kjiipt.
derfor tok han godt tak i katanaen sin, og svingte den av all kraft mot klonen, som le kuttet i to på øyeblikket. 'se der ja!' tenkte han fornøyd og kom seg et pass skritt nermere.

foten til gaara traff sigetsu i tinningen, sånn at han så stjerner. "hey! hva var det vitsen med?" spurte han og knep øynene sammen når det kom et vinspust for ikke å få sand i dem.
han la fort merke til at han alikevel kunne så vidt bevege den ene hånden, og før gaara ble vâr det, sendte Sigetsu en vannstråle rett i trynet på'n. meg et glis karret han seg opp av den nå våte sanden og mor gaara.

sigetsu hoppet med en gang opp i et tre, gjorde noen tegn, og vernet seg med vannskjoldet igjen beredt på et nytt angrep når som helst.