Konohana.

i mens i "fangehullet" kjedet Sigetsu vettet av seg, og begynte dermed å synge "Danzai no Hana" av fyll hals, noe som ver så langt i fra fint som det kan komme.
Han gliste når folk utenfor begynte å beordre han å stoppe, som bare førte til at han sang enda høyere og falskere.

(kan du skrive litt mer, sånn at jeg kan blande meg inn i det?.... eller ENDA bedre!!! kan jeg få lov til å ta opp rollen som Sai en liten stund, sånn at jeg kan komme og plage vettet av Gaara?)

(søren -.-' )
Sigetsu satt der målløs mens han så den rødhårede gutten komme neg og øddelegge sprinklene. mesten lammet av overraskelse så han at sand-alkymisten gjorde tegn til at han skulle følge etter. Sigetsu la merke til at han hadde munnen på vidt gap og lukket den, reste seg, og fulgte etter på søvnige bein.

Sigetsu tok imot et snåle sand-sverdet, og forventet nesten ag det skulle opløse seg i hendene på ham, men det gjorde det jo selvsagt ikke. med en gang de var ute av bygningen kjente han chacraen flomme tilbake til ham og testet det litt med å få sølepytter til å dukke opp pver alt. når han snudde seg tilbake til den merkelige gutten, var han borte vekk. 'nåja' tenkte han og snek seg til enden av byen, og klatret over muren. 'snål fyr var det uansett..'

(blande seg inn xD)
kionara hadde kommet til konoha for og gjøre ferdig reaserchen. Hun likte ikke store folkemengder så hun ungikk porten, vell var det noe gale i det da. Hun hadde adgang til konoha så det så. akkurat da hun nådde toppen og bøyde seg over kanten og dunket hodet inn i noe forferdelig hardt. 'au søren' tenkte hun hun så opp og såg en gutt. unaturlig var han. Ihennes øyne kunne han dømmes som en drittunge som helt sikkert hang der ondskaps fult med vilje, den dusten. "pass deg for" snerret kionara til ham. rett før hun mistet balansen og falt ned fra porten....

Sigetsu plasserte den ene hånden over den andre og heiste seg opp. 'snart over' tenkte han, men akkurat når han skulle til å gripe fast i kanten, DUNK! og han fikk en forferdelig hodesmerte. Av ren nyskjerrighet så han opp og så at han hadde stanget hodet med en jente som tilfeldg nok var på vei over muren på samme sted som han var. "Pass deg for!" utbrøt hun og falt ned igjen. Sigetsu bøygde seg over kanten og såg uforståelig på eksemlaret av en tilfeldig dust som nå gned seg i hodet på bakken på andre siden av muren og stirret surt opp å ham med illsinte lysebrune øyne. Sigetsu satte opp sitt mest uskyldige blikk og sa "hva i allverden har JEG gjort?"

Kionara Himlet med øynene. 'Spiller han bare dum eller? Han stod jo der klar til og stange med ned jo!' Tenkte hun. Frustrasjon i det hele fikk Ikke noe godt ut av seg. Det endte med at Kionara ropte ut alle sjelsordene hun kunne til ham, og enkelte småandre ord og. Når HUn enedelig var ferdig. Så hun bare surt på ham.

Sigetsu ventet rolig mens jenta sente ut ramse etter ramse med skjellsord, bemerkelser, antydning til hvor lite hjernekapasitet han liksom hadde og noe med en banan. da hun var ferdig hadde han sottet der en stund. "du vet, det er ikke serlig pent å si det til personer du ikke kjenner " bemerket han.

Kionara så fly forbannet opp på ham. Tok tak I Muren og begynte og klatre igjen. "Bryr du deg egentligt, småen?" Snerret hun rett før hun nådde Kanten av Muren. Da skulle hun bare ha en perfekt beveglse, som ble til En klamring til muren, sånn a hun håpte hun ikke skulle falle ned.

Sigetsu så håløst på den murklamrende jenta som sikkert hadde høydeskrekk, hør han sukket. "du trenger hjelp!" og dyttet henne ned fra muren.

"EY" *ropte kionara rett før hun traff bakken "auff" stønnet hun, til da sin overaskelse en Hun kom løpende mot henne. 'Ikke få panikk ikke få panikk' tenkte hun 'Wææææ jeg kommer til og dø' Hunden hoppet opp på Kionara og slikket henne på handa. Det var dråpen. Hun skrek, Så høyt at hun kunnet ha vekket hele konoha vist de hadde sovet.

Sigetsu satt og så på at den lille hunden (akamaru) snuste på jenta, men da hun skrek bannet han, hoppet den fra muren og gjemte seg i en busk. det ville deffinivivt tilkalle de innpåslitne ANBU dudene.

'æsj altså!' tenkte Sigetsu og slo hodet i bakken. ikke den fyren nå igjen?
Sigetsu karret seg på beina igjen, gjorde noen tegn, og forsvant i en sølepytt. 'jeg gidder ikke stå og henge her lenger' tenkte han.

sølepytten rørte seg ikke.

Kionara lå fortsatt på bakken og tørde ikke opne øynene for knskje hunden var der enda?.... 'Jeg åpner ikke øynene min efør noen tvinger dem opp' tenkte kionara.

(bryte vist inn ei:P)

Harame blei vekt et skrik frå porten, og det va sikkert fleire som hadde blitt vekt av det der skrike. Han fekk på seg kleda fort og var fast bestemt på å nå dit først. I nærheita av porten var det 3 personer 1 av dei var sjølvaste Bukseløs ms dude x] kazekagen stod over 2 personer som ganske sikkert ikkje hørte til konoha siden det ganske sikkert ikkje ville ha låge på bakken der. Harame gjekk fram og bøyde seg dypt og sa " ærbødigste Kazekage har desse to personene plagd deg?"

(du kan ikke vite at GUd x] er der... han er en SØLEPYTT!!! x] bare spøt, hvor langt er du i narutoserien?)
Sølepytten rørte seg fortsatt ikke....




_______________
http://narutorpg.forumotion.com/
sjekk ut! x]